Mye stein. Men Henriksdalen har likevel sin sjarm.
Ruta gjennom Henriksdalen er kanskje først og fremst kjent som transportetappen mellom Lomsdalen og de høyereliggende områdene mot Vistfjella. Det er likevel ingen grunn til å skynde seg gjennom her. Henriksdalen er et koselig, lite dalføre og tåler en nærmere kikk. Spesielt steinhelleren (bildet) nordøst i dalen, er vel verdt et besøk.
Sommernatt under en steinheller. Hellerne har historisk vært viktig for samene i området.
Om du kommer fra Lomsdalen beveger du deg nå ut i nasjonalparkens mer øde områder. Ifølge tall fra 2004 er det ikke mer enn 10 til 25 personer som besøker Henriksdalen årlig. Du bør med andre ord ha nok av plass å boltre deg på.
Du beveger deg ned i en dal prega av lettkupert terreng, små vann og mye stein. Særlig Henriksdalselva setter preg på landskapet, der den slynger seg sørover mot Lomsdalen.
TURRUTER
Ankomst og veien videre: Henriksdalen kan nås fra Lomsdalen. Dette innebærer kryssing av Lomselva, noe som har blitt merkbart lettere etter et broa over elva ble reparert. Broa ligger rett øst for møtet mellom Henriksdalselva og Grunnvasselva.
Det er ellers mulig å komme seg til Henriksdalen vestfra via Søndre Austerdalen eller nordfra via Visttindan eller Vistvatna. Ruta gjennom selve dalen er forsøkt varda, men er vanskelig å følge.
NB: Jeg gir ikke anslag over tidsbruk på rutene. Turer i Lomsdal-Visten krever generelt god tid, godt utstyr og god kunnskap om orientering.
OVERNATTINGSMULIGHETER
Steinhelleren i dalen er litt vanskelig å finne, men er vel verdt strevet. Den utgjøres av to kjempesteiner som står lent mot hverandre under en bratt skrent på østsiden ganske høyt oppe i dalen. Her er det plass til cirka to personer. Muligens er det også ved her – husk å samle nytt brensel til de som kommer etter deg.
Ellers er det flust av fine teltplasser mellom all steinen.
