Hvert dalføre i nasjonalparken har et særpreg. Med en fjordarm i den ene enden og en tidevannsstrøm i den andre, har Laksmarkdalen/Børjedalen sikret sitt.
Med snaufjell både i øst og vest, strekker den lange dalen seg mellom fjordarmene Storbørja og Innervisten. I sør heter den Børjedalen, i nord Laksmarkdalen. I sentrum forenes de to i Laksmarkdalen naturreservat, et område som ble vernet i 1992.
Til tross for at det er fritidshytter i begge ender av dalføret, gir området en utpreget villmarksfølelse. Her veksler landskapet mellom frodig storskog, snaue koller med tørrfuru, elvejuv og bratte fjellsider. I de indre områdene kan du dessuten bevege deg med liten sjanse for å møte andre artsfrender. Det er elg og rev som er de hyppigste brukerne av Laksmarkdalen/Børjedalen.
Livet sett fra en kolle i Laksmarka.
Utsikt sørover i Børjedalen. Fjellene i horisonten rager over Storbørja.
Dalføret er et av få steder innenfor Lomsdal-Visten nasjonalpark med et synlig, omfattende terrenginngrep: En høyspentlinje strekker seg gjennom hele dalen. Denne er likevel lagt såpass lavt i landskapet og i ett med terrenget, at den sjelden gjør naturopplevelsen noe mindre.
Du vil uansett ikke føle at du er ute i noe annet enn ødemark, når du bakser deg gjennom den stedvis voldsomt tette skogen i de lavereliggende områdene. Laksmarka/Børjedalen er nemlig ikke en dal du bare valser igjennom. Du finner riktignok gode stier i begge ender (i nord langs vestsiden av Lakselva og i sør øst for Granåselva), men videre innover mot sentrum av dalføret er det svært liten trafikk og få stier å følge. Terrenget er kronglete og flere elver vanskeliggjør fremkommeligheten ved høy vannstand. Den mest lettgåtte delen finner du i de høyestliggende områdene midt i dalen. Her veksler terrenget mellom myr og fjellflater.
Og, ja: Det er selvfølgelig laks i Laksmarka. Tidevannsstrømmen mellom Innervisten og Lakselvvatnet er innfallsport for en hel haug av sjøfisk. Disse svømmer relativt høyt opp i dalføret, noe som blant annet gjør Laksmarkvatnet til et spennende fiskevann. Fiskekort og mer informasjon fås hos Bønå gård i Innervisten.
Natt ved Langvatnet.
TURRUTER
Ankomst: Dalføret kan nås via fjordarmene i begge ender. Med utgangspunkt fra Laksmark-siden kan de fastboende på Bønå gård i Innervisten ordne med båtskyss opp til Lakselvvatnet når det er flo. Til Innervisten kommer du med hurtigbåt fra Tjøtta. Du finner kontaktinformasjon til Bønå gård på deres hjemmeside www.bonaa.no.
For å starte fra Børjedal-siden trenger du båtskyss inn Storbørja. Slik skyss kan blant annet ordnes fra tettstedene Nevernes og Hommelstø. Du kan forhøre deg om mulighetene for skyss gjennom senteret for kystkultur på Sør-Helgeland, Nevernes Havn (nettside).
Veien videre: Dalføret er et finfint utgangspunkt for turer videre i Lomsdal-Visten. Søndre Austerdalen byr for eksempel på en flott rute over mot øverste del av Henriksdalen, mens Nordre Austerdalen tar deg opp over fjellet mot Vistvatna. Ingen av disse rutene følger sti eller er merket. Kart og kompass er med andre ord helt nødvendig.
Ellers er Lakselvvatnet et godt utgangspunkt for turer østover i Sæterdalen.
NB: Jeg gir ikke anslag over tidsbruk på rutene. Turer i Lomsdal-Visten krever generelt god tid, godt utstyr og god kunnskap om orientering.
Natt ved Tøymvasshytta. Hytta har behov for vedlikehold, men virker ikke som om den huser en eneste mus. Det er et pluss.
OVERNATTINGSMULIGHETER
Det er flere muligheter for tak over hodet. Midt i dalføret ligger for eksempel Tøymvasshytta, en hytte som ble oppført i 1963 og som tjente som husvære for linjearbeiderne i området. I dag eies hytta av Vevelstad kommune. Den står åpen for turgjengere, men vær oppmerksom på at den kan være holdt av i forbindelse med jaktstarten. Hytta har ti sengeplasser. Den har noen råtne planker og kunne absolutt trengt et malingsstrøk, men er etter forholdene i relativt god stand.
Lenger sør, inne mellom tett bjørkeskog nederst i Søndre Vesterdalen, står en åpen, privat koie. Koia er et koselig, lite krypinn, men den har definitivt sett sine bedre dager. Den brukes nok helst som eventuelt nødly.
