Du har ikke sett eventyrskog før du har vært i Strompdal.
Etter å ha gått over fjellet en hel dag (med en viss sannsynlighet tett fulgt av regnskyer), er det få ting som kan måle seg med å dukke ned i en lun og skogkledd dal, legge vind, vær og store, eksponerte landskapsrom bak seg og forsvinne inn blant svære trestammer.
En av mange og jevnlige regnskurer har akkurat passert over en kolle mellom Strompdal og Sæterdalen. Skogsområdet er tidligere vernet som naturreservat, og er nå en del av nasjonalparken.
I Strompdal kommer overgangen fort. Her er skillet mellom storvokst urskog og blankskurt fjell minimal. Særlig merker du det når du kommer stien fra Tosbotn via Breivatna. Da åpenbarer Strompdalen seg som et nesten usannsynlig fruktbart dalføre, som skåret inn i steinlandskapet. Det markerte dalføret består egentlig av to daler: Strompdal og Sæterdalen. Disse skjærer seg vei østover i terrenget fra fjordarmen Storbørja og preges av koller og gammel granskog. Terrenget er av typen man aldri blir lei av å utforske. Inneklemte myrer, dype juv, bratte skrenter og små, mosegrodde topper gjør området til et sted du kan vase rundt i dagesvis uten å gå lei.
Innerst i dalen stod i sin tid gamle Strompdal gård. Av denne er det bare hustufter og delvis gjengrodd kulturlandskap igjen. En tømmerkoie er imidlertid bygget på plassen og innbyr til det perfekte huslyet for lunsjpause eller overnatting. Koia eies av Direktoratet for Naturforvaltning og står åpen hele året. Utenfor tømmerveggene kan man fremdeles se restene etter hagen til Knut Strompdal, siste eier av Strompdal gård. Han var, blant mye annet, botaniker og bodde her til sin død i 1954. Hagen hans inneholder en rekke arter man ellers ikke finner naturlig på Helgelandskysten.
For mange er Sæterdalen og Strompdal inngangsportalen til Lomsdal-Visten. Dalene er vel verdt en tur i seg selv, samtidig som de utgjør et knall utgangspunkt for langturer østover i nasjonalparken.
Strompdalskoia er et av de mest komfortable husværene i hele Lomsdal-Visten. Her har til og med Dronning Sonja vært. Du finner en hilsen fra henne i hytteboka.
God stemning inne på Strompdalskoia under elgjakta.
TURRUTER
Letteste ankomst: Båtskyss inn Storbørja og sti derfra gjennom Sæterdalen. Stien er blant nasjonalparkens enkleste å følge, men er relativt kupert.
Alternativ ankomst: Fra Tosbotn via Bjønnstokkvatna og Breivatna. Ruta er delvis vardet, men kan være vanskelig å følge. Om du skal gå mellom Øvre og Midtre Breivatnet må du krysse elva mellom disse. Den kan tidvis være stor.
Det er også mulig å gå til Strompdalen fra Tettingsdalen, via Lappskardet eller over nordsiden av Strompdalsfjellet.
Veien videre: Fra Strompdal har du kort vei opp til perlen Lomsdalen. Herfra er det mulig å avansere mot steder som Grunnvassdalen eller Henriksdalen.
De fleste som går til Lomsdalen fra Strompdal går stien, som følger en litt bratt steinur oppover. I vått vær kan det være bedre å bruke en gammel, dels gjengrodd sti, som tar av mot høyere like etter at du har passert hengebrua over Breidvasselva. Inngangen til stien kan være litt vanskelig å finne, men er markert med en stein på en stubbe. Stien er for så vidt også raskeste vei mot Breivatna.
NB: Vi gir ikke anslag over tidsbruk på rutene. Turer i Lomsdal-Visten krever generelt god tid, godt utstyr og god kunnskap om orientering.
Denne brua tar deg tørrskodd mot Lomsdalen.
OVERNATTINGSMULIGHETER
Strompdalskoia står åpen for alle. Her er det madrasser, gassplater, ved og servise. Til og med radio. Opphold er gratis. Et kjempetilbud fra Direktoratet for Naturforvaltning!
Ellers finnes det flere fine teltplasser. Særlig kolletoppene er nydelige, riktignok for den som har telt med mange barduner.
